Om Midtre Gauldal
VELKOMMEN TIL MIDTRE GAULDAL
Midtre Gauldal kommune har et totalareal på 1861 km2 og ca 6000 innbyggere. Støren er kommunesentret og ligger plassert der E6 og RV 30 møtes.
Gjennom hoveddalføret renner Gaula som har sine kilder i fjellområdene vest for Riasten i Holtålen kommune. Elva, som nå er vernet mot kraftutbygging, er først og fremst kjent som ei svært god laks- og sjøørretelv. De viktigste sideelvene til Gaula er Sokna, Bua og Fora, mens de største innsjøene i kommunen er Samsjøen, Holtsjøen og Store Burusjøen.
I nord og vest er landskapet kupert med skog og myr som de dominerende naturtypene. I sør ligger den åpne Gauldalsvidda, med Forelhogna som kommunens høyeste fjell 1332 m.o.h. På Gauldalsvidda finner en Nord-Europas mest produktive villreinstamme.
Kulturminner
Midtre Gauldal Kommune er rik på kulturminner. Et stort antall registreringer er gjort når det gjelder jernvinneanlegg, kull- og tjæremiler, gravhauger, gamle ferdselsveger og dyregraver.
Ved Storbekkøya Museumssæter i Budalen, er det funnet ovner som viser jernproduksjon i tre tidsperioder, den første fra ca år 200 e. Kr. I samme området finner en også et dyregravsystem med til sammen 60 graver, pilgrimsveg, samt en rekke andre kulturminner. Storbekkøya Museumssæter er også utgangspunkt for en ca 2,5 km lang kultursti, den en kan bli kjent med mange kulturminnene i området. Av andre kulturminner i Midtre Gauldal, kan vi nevne: Singsås Bygdemuseum, Soknedal Bygdemuseum, Støren Museum, Bautasteinen på Forsetmo, Skårvold Gård samt flere kulturstier.
SØTEROT - kommuneblomsten
En av de mest interessante planteartene i kommunen er søterot, som er valgt til offisiell kommuneblomst i Midtre Gauldal. Søterot er en europeisk art med sin totalutbredelse knyttet til Alpene og Skandinavia. I Midtre Gauldal finner du Søterot på Søtfjellet i Endalen, nord for Tågåfjellet i Budalen og ved Forsetvollen og Råbekken i Fordalen.
Søterota - Midtre Gauldals kommuneblomst.
En kjenner ikke årsaken til søterotas litt merkelige forekomster i kommunen, men en mulig forklaring kan være at arten er innført i forbindelse med pilegrimsvandringer.