VELKOMMEN TIL MIDTRE GAULDAL

Gaula Natursenter

Gaula Natursenter er turistinformasjon for kommunene Midtre Gauldal, Melhus og Holtålen, og forvalter blant annet det praktiske omkring laksefiske i Norges beste lakseelv.

Natursenteret ligger sentralt i sentrum ved E6.

Kort om kommunen

Midtre Gauldal kommune har et totalareal på 1861 km2 og ca 6000 innbyggere. Støren er kommunesentret og ligger plassert der E6 og RV 30 møtes.

Gaula

Gjennom hoveddalføret renner Gaula som har sine kilder i fjellområdene vest for Riasten i Holtålen kommune. Elva, som nå er vernet mot kraftutbygging, er først og fremst kjent som ei svært god laks- og sjøørretelv. De viktigste sideelvene til Gaula er Sokna, Bua og Fora, mens de største innsjøene i kommunen er Samsjøen, Holtsjøen og Store Burusjøen.

Nasjonalparkkommune

I nord og vest er landskapet kupert med skog og myr som de dominerende naturtypene. I sør ligger den åpne Gauldalsvidda, med Forollhogna som kommunens høyeste fjell 1332 m.o.h. På Gauldalsvidda finner en Nord-Europas mest produktive villreinstamme. Forollhogna har status som nasjonalpark, og i 2008 ble kommunen, som en av få utvalgte tilkjent status som Nasjonalparkkommune. Seterdalene i Budalen ble i 2009 også utmerket som Utvalgt kulturlandskap.

Kulturminner

Midtre Gauldal Kommune er rik på kulturminner. Et stort antall registreringer er gjort når det gjelder jernvinneanlegg, kull- og tjæremiler, gravhauger, gamle ferdselsveger og dyregraver.

Ved Storbekkøya Museumssæter i Budalen, er det funnet ovner som viser jernproduksjon i tre tidsperioder, den første fra ca år 200 e. Kr. I samme området finner en også et dyregravsystem med til sammen 60 graver, pilgrimsveg, samt en rekke andre kulturminner. Storbekkøya Museumssæter er også utgangspunkt for en ca 2,5 km lang kultursti, der en kan bli kjent med mange kulturminnene i området. Av andre kulturminner i Midtre Gauldal, kan vi nevne: Singsås Bygdemuseum, Soknedal Bygdemuseum, Støren Museum, Bautasteinen på Forsetmo, Skårvold Gård samt flere kulturstier.

På Ville Veier

SØTEROT - kommuneblomsten

En kjenner ikke årsaken til søterotas litt merkelige forekomster i kommunen, men en mulig forklaring kan være at arten er innført i forbindelse med pilegrimsvandringer.